Månedens mål i fremtidsrettet livsførsel
Månedens mål i fremtidsrettet livsførsel er noe som jeg kanskje liker bedre enn Mannen. Få orden på ting og gi, bort eller kast ting vi ikke har brukt på lenge.

Garasjen med det rare i
Siden vi alle i Familien er skjønt enig i at vi skal følge målene i fremtidsrettet livsførsel (en drivkraft er dette blitt) så ble alle med på å planlegge når og hvordan vi skulle gjøre dette. I alle fall så var det garasjen sin tur denne gangen. Der har vi hageredskaper, blomsterpotter, jord, bilredskaper, bilting (det er det jeg kaller alt Mannen har til bilen der inne), elektriske sag, griller, gressklipper, sykler, 150 kg korn i tønner, rot og en antikk stor sak som enten er en gammeldags vaskemaskin eller så er det en smørkinne.

Hvordan gjorde vi det
Bar ut alt
Vi startet en lørdag morgen og bar ut alt som var i garasjen – absolutt alt. Det var gamle hyller og gamle kjøkkenskap fra 60 tallet som ble brukt til oppbevaring der inne som tok stor plass og ikke var noe særlig praktiske. Vi rev ut de også.

Vasket ned (dvs spylte -det måtte jo gå litt fort)
Husets sønn fikk da det morsomme og våte oppdraget å høytrykkspyle hele garasjen innvendig – du verden for en forskjell det var etter vask både på garasjen og Husets Sønn (han så ut som en druknet katt og frøs som bare det).

Oppbevaringsplass
Mannen kjøpte billig plank og fikk snekret sammen (han er fantastisk flink til slikt) en plassbygget hylle som tok mindre plass i garasjen men hadde mer plass til alt vi skulle ha inne i der.

Vi bestemte at alt skulle ha en fast plass. Så for eksempel på en hyllen skulle blomsterpotter, jord og annet til hage være, bilting på den hyllen osv. Syklene skulle stå på ved den ene veggen, hageredskaper skulle henge på den andre veggen.

Hvordan og hva skulle vi ta vare på
Vi sorterte oss gjennom alt som lå ute ved å bære inn i garasjen på riktig plass med en gang det som skulle være der, noe skulle være i kjelleren – og det gikk dit med en gang, en haug skulle kastes og en liten haug med det vi skulle gi bort.

Den antikke store saken som enten er en gammeldags vaskemaskin eller en smørkinne, bestemte vi at frelsearmeen skulle få. Det var ikke lett fordi den hadde tilhørt Mannens familie, var veldig gammel og fin. Det var to ting som fikk oss til å gi den bort. (1) Det var en gammel tante som ingen kjente som eide den (ikke direkte blodlinje for da kunne vi jo ikke gi den bort :-)(2) Vi hadde ikke plass til den inne så derfor hadde den stått i garasjen i 2 år – så den ble jo ikke sett av noen alikevel.

Korntønnene kom endelig ned i matboden – min stor sterke Mann ordnet det. Han var nok den som arbeidet hurtigst og bar mest denne dagen.

Skrot – på søppelfyllingen
Vi fikk et stort lass som skulle på søppelfyllingen – hvor får vi alt dette fra – vi drar på søppelfyllingen hver vår og det er alltid full henger – kanskje vi burde være flinkere både med å ta vare på ting, ikke samle på for mye og …. Ja jeg har ikke noe fasitsvar på dette (ennå 🙂

Vi har ikke bil med hengerfeste og ikke henger, så vi lånte Mors bil og leide stor henger på Statoil for en billig penge. Vi rakk ikke å kjøre dette på søppelfyllingen den lørdagen, så vi la en pressenning over og Mannen kjørte det to uker etterpå.

Den gode følelsen
Du verden så godt det føles etterpå. Orden i garasjen og masse på søppelfyllingen. Hipp hurra for Mannen, Huset Sønn og meg for dette var en deilig følelse å ha og yes! – enda et mål for oktober måned i boks.